Vi er frifunnet for alt vi ble dømt for i tingretten, sier Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen til db.no. Hæ?! Har han og jeg lest samme dom?
Mandag 6. august 2007 ble Ali Farah slått ned i Sofienbergparken. Og det som skjedde senere kjenner vi til, gjennom mediestormen hele høsten, gjennom utallige offentlige utvalg og granskninger og den knusende dommen mot Dagbladet i tingretten, der de ble dømt til å betale den ene av ambulansesjåførene en million kroner i erstatning.
Dagens gladeste: Erik Schjenken
Det er den dommen som Dagbladet anket til lagmannsretten, og dommen derfra falt i dag. Dagbladet tapte. Igjen. Men erstatningssummen ble redusert fra en million kroner til 200 000 kroner. Dommen var akkurat som ventet: Dagbladet tapte, men erstatningsbeløpet var redusert.
Dommen er grundig, omfattende og balansert. Dommerne skriver at Dagbladets dekning de første dagene måtte ligge innenfor det slingringsmonnet media må ha for unøyaktig dekning. Dette klarer Dagbladets redaktør å lese som ros, forstå det den som kan: Vi registrer at dommen sier at alt vi har gjort fram til 16. august er bra sier Markussen, Dagbladets sjefredaktør.
Jeg siterer fra dommen: Etter lagmannsrettens syn, vil uansett den upresise påstanden isolert sett (om manglende undersøkelse, min anm.), i hvert fall frem til 16. august, ligge innenfor det rom avisen har for feil og unøyaktigheter, sett hen til den faktiske situasjonen rundt den mangelfulle undersøkelsen.
At noe er innenfor slingringsmonnet for akseptable feil, feirer altså Dagbla-redaktøren som ros fra dommeren.
Denne dommen er en god skole i den vanskelige avveiningen mellom ytringsfrihet og personvern, og trekker inn både EMD-avgjørelser og Høyesterettsdommer for å begrunne konklusjonen.
Sentralt står Dabladets gjentatte påstander om at Farah var ble forlatt i bevisstløs tilstand og hadde “tisset på seg”. Begge deler var som kjent feil, han sto oppreist, holdt i penis og tisset ut over, slik menn gjør når de tisser, ikke “i klærne” som dommeren forklarer. Formuleringen “tisset på seg” ble trykket i ikke mindre enn åtte faktabokser og på Dagbladets forside 16. august.
Det er faktisk en vesentlig forskjell på å tisse på seg i bevisstløs tilstand og å tisse på en bil mens man står oppreist. Det var det siste som skjedde da ambulansemennene besluttet å la politiet frakte Ali Farah til legevakten, og dette lot Dagbladet ikke almenheten få vite.
16. august var Dagbladets tiende dag med dekning av saken. Da hadde redaksjonen uten tvil tilgang til både faktum og til ambulansesjåførenes egne forklaringer. Det gav Dagbladet en god dag i, de fortsatte med sin egen eventyrfortelling. Eller for å sitere dommen: Dagbladet synes i denne situasjonen ikke å være mottakelig for informasjon som kunne tilsi at det var en annen og mer nyansert side av saken.
Advokat Carl Bore i Dalan førte Schjenkens sak til seier både i tingrett og lagmannsrett.
Etter dette finner lagmannsretten at Dagbladet ved oppslaget 16. august og i perioden etter, ikke på tilfredsstillende vis tilstrebet balanse i dekningen eller var tilstrekkelig aktsom i sin dekning av saken. Lagmannsretten tolker oppslaget 16. august i lys av dekningen som hadde vært i de ni forutgående dagene, hvor uriktige eller upresise påstander og beskyldninger daglig ble fremmet, og finner at oppslaget sementerer inntrykket av en graverende pasientbehandling, uten på en redelig måte å balansere inntrykket basert på det materialet avisen beviselig satt med, og som Dagbladet pretenderte skulle være ambulansemennenes egen versjon.
En interessant side av denne saken er sondringen mellom faktastoff (nyhetsreportasjer) og kommentarer. Den erfarne pressemannen Sven Egil Omdal har skrevet klokt om dette i kommentaren Halve dommen kan vi leve med (om den forrige dommen, den i Tingretten). Der skriver han det er greit at avisa ble dømt for feil faktumgjengivelse, men feil at de ble dømt for kommentarene. Lagmannsretten kommenterer dette slik:
Dagbladet har hevdet at det er et ytterligere friere rom ved avisens kommentarer enn øvrig nyhetsstoff, for å sikre den frie meningsdannelsen. Det bemerkes kort at den frie meningsdannelsen, i form av verdiutsagn, etter lagmannsrettens syn må ha et grunnlag i det faktiske forhold for å være vernet av ytringsfriheten.
Jeg tror dommen kommer til å bli anket. Det er ikke sikkert at Høyesterett tar den inn, men da kan den bringes inn for EMD, den europeiske mennskerettighetsdomstolen. De har behandlet norske saker om ytringsfrihet noen ganger før nå. Dersom denne dommen reflekterer gjeldende rett på området er det vel ikke sikkert at de tar den inn der heller.
Siste ord kan derfor være sagt i denne saken. Dagbladet tapte. Schjenken vant. Men Dagbladet feirer det som en seier, og kaller dommen “et stort skritt i riktig retning”. Forstå det den som kan.
Les dommen i sin helhet her.