Nordmenn er verdensmestre i giverglede. Men ikke fullt så gode til å følge med på hva som skjer med pengene.
Forfatter Stein Hansen. Foto: Z-forlag.
Samfunnsøkonomen Stein Hansen har brukt hele sitt yrkesliv på bistand til den tredje verden, som forsker og konsulent. Nå har han gått av med pensjon og kan endelig snakke fritt, og det gjør han til gagns i boka ”Bistand og korrupsjon”.
Her forklarer han hvorfor bistanden ikke bare nyttesløs, men direkte skadelig i sin nåværende form. Den bidrar til korrupsjon og tilbakegang i mottakerlandene.
Hansen peker også på store svakheter i vår politiske kultur her hjemme. Ledende politikere har fått utdelt styreverv og lederstillinger i bytte mot store statlige overføringer til de samme organisasjonene.
Media har aldri vært interessert i denne ukulturen. Det burde de være, mener Hansen. For dette er store aktører, både utenrikspolitisk her hjemme og økonomisk i de landene Norge gir bistand til.
Den mest bisarre historien i boka er om Arne Fjørtofts WorldView. Ifølge Hansen drev Fjørtoft en kaotisk røre av private kommersielle interesser og statlige penger. Samtidig laget NRK et program der de beskrev ham som en helgen.
Journalist Kristin Hoffmann avdekket Fjørtofts sammensurium i avisa Nationen i 2002, noe som beskrives detaljert i boka. Det var et imponerende gravearbeid der myndighetene gjorde alt for å stoppe og trenere. Men det hjalp så lite, ettersom ingen andre medier fulgte opp. Presse-Norge var rett og slett ikke interessert.
Kanskje ikke så rart, vil jeg legge til. Professor i statsvitenskap, Terje Tvedt, har i boka ”Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt” (2009) og i en artikkel i Samtiden (2004) dokumentert pressens tettet bånd til hele bistandssektoren.
Boka “Bistand og korrupsjon”. Z-forlag.
Dette skjer både gjennom UDs pressestipender og i den årlige TV-aksjonen til NRK. Det er tradisjon for økonomiske overføringer fra bistandsaktøren til pressen. Det blir som om Statoil skulle betale for at Aftenposten skulle skrive artikler om dem; altså en praksis som er helt utenkelig for pressefolk, på alle andre områder enn nettopp bistand. Hansen beskriver ikke dette i boka si, men disse forholdene forsterker jo hans analyse.
De siste årene har vi sett en positiv endring. Både ved at journalistene selv stiller spørsmål ved sine tette bånd til UD, Norad og organisasjonene. Dette skjer samtidig som bistanden blir utsatt for kritisk søkelys. Både Aftenposten og NRK har laget bistandskritiske serier.
Stein Hansens bok er lettlest og solid dokumentert samtidig. Og han har ikke gitt opp bistanden, men kommer med konkrete forslag til endring, slik at bistand kan skape utvikling og ikke korrupsjon.
Men han ventet altså til han ble pensjonist med å skrive boken. Boka hans er i seg selv et bevis på at de som er helt uavhengige produserer de beste tekstene. Jeg håper at flere starter pensjonstilværelsen med å kaste lys over hva de faktisk jobbet med.
Du får kjøpt boka her hos Z-forlag eller i vanlig bokhandel.
Denne saken har også stått på trykk i avisa Vårt Land fredag 12. april.