Nina Hjerpset-Østlie, journalist i Document.no
Ukas bloggpost er viet partiet Høyres verste side: Overklassens ignorante holdning overfor realitetene. I og for seg en historisk gjenganger, men denne gangen gjelder det Høyre-kvinnenes lovprising av innvandringen, og deres totalt manglende interesse for sammenhengen mellom demografi og økonomi.
Resten av bloggposten er en sterkt forkortet (og redigert) versjon av Nina Hjerpset-Østlies artikkel “Nu går alt så meget bedre”på nettstedet Document.no. Hun setter Høyre-damene på plass. Les artikkelen i sin helhet eller få kortversjonen her:
“Oslos befolkning øker voldsomt, og veksten er hovedsakelig innvandringsdrevet. I en prognose av Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventes antall innbyggere i byen å være omtrent 800.000 i 2030. Nesten halvparten av innbyggerne i Oslo i 2040 vil være innvandrere eller barn av to innvandrede foreldre, og rundt syv av ti av byens innvandrerbefolkning vil ha bakgrunn fra land utenfor EU/EØS-området.
Agenda Kaupang, spesialister på samfunnsanalyse, har utredet befolkningsvekstens økonomiske konsekvenser i tiden frem mot 2030. Utredningen konkluderer med at kommunens lånegjeld vil måtte øke fra 20.000 kroner til 107.000 kroner pr. innbygger de neste sytten årene.
Med så stor tilflytting skulle man kanskje tro at det enkelt ville la seg finansiere av økt skattetilgang, men det mest sannsynlige er at Oslo kommunes skatteinntekter vil bli mindre, samtidig som sosialbudsjettet vil øke.
En stor del av veksten i Oslo skyldes nemlig tilflytting fra utlandet. SSB har gjort kjøringer som viste skatteinngangen for disse personene. Skatteinntektene ble beregnet i forhold til år etter bosetting. Resultatet viste svært lav skatteinngang.
Skatteinntektene går altså ned og sosialutgiftene opp, fordi innvandrere jevnt over har lavere inntekt og er større forbrukere av trygdeytelser – slik også Brochmann-utvalget påpekte i 2011.
Finansbyråd i Oslo Kristin Vinje.
Dette aner ikke finansbyråd for Høyre, Kristin Vinje, noe om. I et intervju i Finansavisen går det frem at de nye innbyggernes skatteevne ikke er blitt vurdert, og at noen slik vurdering heller ikke kommer på tale. Og stilt overfor fakta om flyttemønstrene i hovedstaden, påberoper Oslos finansbyråd seg lykkelig uvitenhet: Den statistikken kjenner jeg ikke, svarer hun ganske enkelt når hun blir spurt om saken.”
“Nei, da så”, skriver Nina Hjerpset-Østlie lakonisk. Hun siterer også fra en diskusjon på Facebook med lederen for Oslo Høyres Kvinneforum, Berit Solli. Og denne damen bringer innvandringsdiskusjonen til nye høyder, les bare:
“Så begeistret er hun for byens strålende fremtidsutsikter at tallmateriale og forskningsrapporter preller av som vann på gåsa.,” skriver Hjerpset-Østlie. “Der jeg bare var bevæpnet med ultrakjedelige argumenter som statistikker og utredninger, var Solli bevæpnet med tro, håp og kjærlighet.”
Berit Solli, leder av Høyre-kvinnene.
Nina Hjerpset-Østlie bør altså leses i sin helhet, artikkelen finner du her, og den handler mest om hovedstadens økonomiske fremtid. Men adrenalinet mitt koker litt ekstra ved sitatene fra Kristin Vinje og Berit Solli. Den ene er, med forbehold om at hun er riktig sitert, ignorant.
Den andre, Berit Solli, oppfører seg som en lett eksaltert overklassekvinne ved å lalle i vei om Richard Florida, mens byen hun bor i er på sikker vei inn i dype og langvarige økonomisk problemer. Den amerikanske professoren Richard Florida er kjent for sine bøker om “den kreative klassen”. De er lite relevante for en liten hovedstad i et bittelite land, som opplever en demografisk endring av historiske dimensjoner.
Innvandringen til Oslo er historisk ny både fordi den er så voldom, men også fordi de innvandrede er fattigere enn den opprinnelige befolkning. Dette siste er helt nytt i historisk sammenheng. Høyrefolkets evige mas om hanseater og dess like som påvirket vårt land i positiv retning, overser begge disse nye trekkene i demografien.
Du kjenner historien om Marie Antoinette? Den er trolig ikke helt sann, men alt for god til ikke å siteres: Da rasende demonstranter, Paris` fattige befolkning, demonstrerte for brød utenfor slottet, så hun ned på dem fra sin balkong og sa: “Har de ikke brød? Men da kan de vel spise kake i stedet?”
Omtrent som lederen av Oslo Høires (unnskyld, Høyres) kvinneforum altså: “Skatter og slikt? Denslags som skal dekke skoler, omsorg og sykehjem for byens befolkning? Kan vi ikke bare glemme skattene og bli litt kreative alle sammen, i stedet?”
Høyres store problem i hovedstaden er at de fremstår som overklassepartiet. Dersom stortingskandidatene viser samme ignorans overfor demografiske og økonomiske realiteter som Berit Solli, har jeg stemt Høyre for siste gang.